Ut paa tur, aldri sur!!
Anna speider utover elva...
Viktig med straahatt oppaa hjelmen...JADDA!
Lene og bestevennina hos skredderen....Det var foer vi fant ut at hun ikke var saa hyggelig..
Bilder fra Hue:
Citadel i Hue (gamlebyen..)
AAA saa buddhistiske vi har blitt da....
Lene laerer seg aa lage roekelsespinner:)
Noe saa nydelig!!
Perfume River, med to ikke parfymerte jenter i forgrunn!
Klesdrakt som symboliserer at disse fremdeles er jomfruer....
Anna gjoeres klar til en heftig motorsykkeltur...
Soet jente... Ville putte henne i sekken aa ta henne med hjem..
Soet gammel dame, ville putte hun i sekken ogsaa.. :)
Det er ikke stoerrelsen det kommer an paa;)
Munker...
MOTORSYKKELTUR I CENTRAL HIGHLANDS!
Fire gode motorsykkelvenner!
Lene og sin sjaafoer Toe!
Anna og sin sjaafoer Bamboo!
Som de motor- babesene vi er bestemte vi oss for aa bli med Easy Riders paa en seks dagers lang tur oppover Vietnams Highlands.
Dagene gikk som foelger (26.04 – 01.05):
Nha Trang til Dalat 160km
Dalat til Lak Lake 150km
Lak Lake til Boun Ma Thuot 160km
Boun Ma Thout til Kontum 250km
Kontum til Kham Duk 180km
Kham Duk til Danang 140km
Startet turen med regn og kalde kropper, opp 1500meter o.h. fra det varme lavlandet. Heldigvis hadde vaare toeffe sjaafoerer med regntoey til oss saa vi overlevde turen. Karaoke foerste kvelden med Bamboo og Toe, som viste seg aa vaere svaert saa entusiastiske paa synging og dansing (som alle andre vietnamesere). Vi fikk ellers ikke sett saa mye av dalat da vaeret ikke akkurat inviterte til sightseeing, men vi fikk stappa i oss Snickers og Pringles og var godt foernoeyde med det.
Dagen etter kjoerte vi rundt og fikk sett litt mer av Dalat. Saa blant annet et HELT CRAZY hus, saa oppfinnsomt kalt crazy house, som gav oss en foelelse av Mumidalen og Droemmen om Narnia blandet i en stor smoerje. Var ogsaa paa tidligere kong Bao Dais sommerpalass, som etter vaar mening ikke var saa veldig interessant, men vi fikk utfordret diverse varselskilt og testet baade sengen, kontorstolen, pianoet og langbordets hoevdingsstol. Svaer fyr i Vietnam han derre Bao Dai! Var ellers paa Chicken Farm der vi, som vi alltid gjoer, ble presset til aa shoppe vietnamesiske duppedingser og silkestoffer. Ikke rart vi blir sjarmert da de lokale starter samtalen med: Where are you from? Oh, Norway! Friendly people! Etter hvert fant vi ut vi var graadig lurt da alle nasjonaliteter er Friendly People og samtalen sstarter likedan til enhver slabbedask! Spiste tolvretters lunsj og ble behandlet som kongelige av vaare to guider, og ble i tillegg to kaffiavhengige snuppelupper da vi ble introdusert for vietnamsk herlige kaffimikstur med melk og is! SLURP!!!!!!
Paa vaares trestjernes resort i Lak Lak var det stille som i graven, tror kanskje vaare guider til tider forvekslet oss med pensjonister paa tur for aa slappe av og nyte stillhetens ro og mak... Fikk ivertfall sovet ut etter en aften med minoritetsmusikk som ga mer hodepine enn applaus..
Dagen etter havnet vi i en minoritetslandsby som var stille og rolig med kvitrende fuglesang, groenne rismarker og store elefanter. Gjorde et godt inntrykk paa de lokale, men maatte kaste oss I full fart paa motorsykkelene etter Lenes dobesoek der opptrekking av avfallet var en umulighet! Kjiperen! I tillegg til dette klarte hun nesten aa ramle av motorsykkelen da det var saa behagelig at hun sovnet i noen faa sekunder.. atter en gang kjiperen!
I Boun Ma Thout besoekte vi en foss og klarte aa slette alle bildene etterpaa.. Kjiperen! Lette halve byen etter cd-butikk, men fant bare plasser der man kunne rulle sin egen vaarrull saa vi endte opp med det. Saa gangster-neger-film paa kvelden og Lene jublet over de lekre, smekre, svarte brystkassene mens Anna sukket fortvilet.
Neste dag saa vi: mushroomfarm, rubbertreefarm, pepper og cashewnoetttre, sommerfugllarvefarm og minnesmerker fra krigen. Lene holdt paa aa lage minnesmerke over seg selv da hun ble delaktig i en motorsykkelulykke der heldigvis (for hennes del) de andre mistet tennene og fikk enorme brannsaar over alle lemmene. I Kontum fikk vi endelig fikset bilder og skaffet oss samtidig lokale venner som ville ha oss med paa (og spanderte) middag, kaffe og selvfoelgelig karaoke med oel- for en helaften!! Kjekt aa vaere hvit i Asia! Stakkars Bamboo fortalte oss dagen etterpaa at han hadde vaert saa bekymret for oss at nattesoevnen hadde blitt oedelagt, to hvite jenter i en ukjent by kan vaere fali det!
Deretter var det tid for aa beundre kirke og ikke minst besoeke et barnehjem med helt fantastiske barn som vi nesten ikke klarte aa forlate. Danset med de litt eldre og dullet med de smaa som danset til By The Rivers Of Babylon konstant mens vi var der. Saaaaaaaaaaaa soete!!!!!! Kjoerte saa inn paa Ho Chi Minh Trail og steg oppover til 2500 meter og atter en gang regnet det i hoeyden. Suste opp og ned fjellet, varnesten litt for kaldt til aa stoppe. Kom ned til Kham Duk som var den tristeste og kjedeligste plassen paa turen, men vi koste oss likevel! Spiste rissuppe med noe groent gress i til kveldsmat og her hadde de til og med internet som ga oss litt tidsfordriv.
Siste dagen feiret vi 1. mai, som de ekte arbeiderne vi er, og gikk tog paa ei bru nedi Ho Chi Minh Trail- dalen. Stoppet ved en liten foss, som ikke satte vaare engasjement-foelelser i saa veldig sving, men som de gode turister vi er nikket vi og smilte og sa med stor iver: Oh, this is so beautiful!!!!!De siste 40km inn mot Hoian kjoerte vi paa en liten vei der de toerket ris, mais og annet langs veien- her var det nydelig! Hentet togbilletten her og satte kursen mot Danang der vi tok farvel med vaare to soete sjaafoerer og naa var vi atter en gang alene paa ferd i den store vide Asia-verden!
Tok nattog fra Danang til Hanoi for en liten pitstop foer vi skulle besoeke Halong Bay.
Dagene gikk som foelger (26.04 – 01.05):
Nha Trang til Dalat 160km
Dalat til Lak Lake 150km
Lak Lake til Boun Ma Thuot 160km
Boun Ma Thout til Kontum 250km
Kontum til Kham Duk 180km
Kham Duk til Danang 140km
Startet turen med regn og kalde kropper, opp 1500meter o.h. fra det varme lavlandet. Heldigvis hadde vaare toeffe sjaafoerer med regntoey til oss saa vi overlevde turen. Karaoke foerste kvelden med Bamboo og Toe, som viste seg aa vaere svaert saa entusiastiske paa synging og dansing (som alle andre vietnamesere). Vi fikk ellers ikke sett saa mye av dalat da vaeret ikke akkurat inviterte til sightseeing, men vi fikk stappa i oss Snickers og Pringles og var godt foernoeyde med det.
Dagen etter kjoerte vi rundt og fikk sett litt mer av Dalat. Saa blant annet et HELT CRAZY hus, saa oppfinnsomt kalt crazy house, som gav oss en foelelse av Mumidalen og Droemmen om Narnia blandet i en stor smoerje. Var ogsaa paa tidligere kong Bao Dais sommerpalass, som etter vaar mening ikke var saa veldig interessant, men vi fikk utfordret diverse varselskilt og testet baade sengen, kontorstolen, pianoet og langbordets hoevdingsstol. Svaer fyr i Vietnam han derre Bao Dai! Var ellers paa Chicken Farm der vi, som vi alltid gjoer, ble presset til aa shoppe vietnamesiske duppedingser og silkestoffer. Ikke rart vi blir sjarmert da de lokale starter samtalen med: Where are you from? Oh, Norway! Friendly people! Etter hvert fant vi ut vi var graadig lurt da alle nasjonaliteter er Friendly People og samtalen sstarter likedan til enhver slabbedask! Spiste tolvretters lunsj og ble behandlet som kongelige av vaare to guider, og ble i tillegg to kaffiavhengige snuppelupper da vi ble introdusert for vietnamsk herlige kaffimikstur med melk og is! SLURP!!!!!!
Paa vaares trestjernes resort i Lak Lak var det stille som i graven, tror kanskje vaare guider til tider forvekslet oss med pensjonister paa tur for aa slappe av og nyte stillhetens ro og mak... Fikk ivertfall sovet ut etter en aften med minoritetsmusikk som ga mer hodepine enn applaus..
Dagen etter havnet vi i en minoritetslandsby som var stille og rolig med kvitrende fuglesang, groenne rismarker og store elefanter. Gjorde et godt inntrykk paa de lokale, men maatte kaste oss I full fart paa motorsykkelene etter Lenes dobesoek der opptrekking av avfallet var en umulighet! Kjiperen! I tillegg til dette klarte hun nesten aa ramle av motorsykkelen da det var saa behagelig at hun sovnet i noen faa sekunder.. atter en gang kjiperen!
I Boun Ma Thout besoekte vi en foss og klarte aa slette alle bildene etterpaa.. Kjiperen! Lette halve byen etter cd-butikk, men fant bare plasser der man kunne rulle sin egen vaarrull saa vi endte opp med det. Saa gangster-neger-film paa kvelden og Lene jublet over de lekre, smekre, svarte brystkassene mens Anna sukket fortvilet.
Neste dag saa vi: mushroomfarm, rubbertreefarm, pepper og cashewnoetttre, sommerfugllarvefarm og minnesmerker fra krigen. Lene holdt paa aa lage minnesmerke over seg selv da hun ble delaktig i en motorsykkelulykke der heldigvis (for hennes del) de andre mistet tennene og fikk enorme brannsaar over alle lemmene. I Kontum fikk vi endelig fikset bilder og skaffet oss samtidig lokale venner som ville ha oss med paa (og spanderte) middag, kaffe og selvfoelgelig karaoke med oel- for en helaften!! Kjekt aa vaere hvit i Asia! Stakkars Bamboo fortalte oss dagen etterpaa at han hadde vaert saa bekymret for oss at nattesoevnen hadde blitt oedelagt, to hvite jenter i en ukjent by kan vaere fali det!
Deretter var det tid for aa beundre kirke og ikke minst besoeke et barnehjem med helt fantastiske barn som vi nesten ikke klarte aa forlate. Danset med de litt eldre og dullet med de smaa som danset til By The Rivers Of Babylon konstant mens vi var der. Saaaaaaaaaaaa soete!!!!!! Kjoerte saa inn paa Ho Chi Minh Trail og steg oppover til 2500 meter og atter en gang regnet det i hoeyden. Suste opp og ned fjellet, varnesten litt for kaldt til aa stoppe. Kom ned til Kham Duk som var den tristeste og kjedeligste plassen paa turen, men vi koste oss likevel! Spiste rissuppe med noe groent gress i til kveldsmat og her hadde de til og med internet som ga oss litt tidsfordriv.
Siste dagen feiret vi 1. mai, som de ekte arbeiderne vi er, og gikk tog paa ei bru nedi Ho Chi Minh Trail- dalen. Stoppet ved en liten foss, som ikke satte vaare engasjement-foelelser i saa veldig sving, men som de gode turister vi er nikket vi og smilte og sa med stor iver: Oh, this is so beautiful!!!!!De siste 40km inn mot Hoian kjoerte vi paa en liten vei der de toerket ris, mais og annet langs veien- her var det nydelig! Hentet togbilletten her og satte kursen mot Danang der vi tok farvel med vaare to soete sjaafoerer og naa var vi atter en gang alene paa ferd i den store vide Asia-verden!
Tok nattog fra Danang til Hanoi for en liten pitstop foer vi skulle besoeke Halong Bay.
Rismarker med arbeidere med hatt...
Oioioi, vakkert ja!
Aa Gudrun, for et enormt flott vannfall!!!!
En bru vi saa vidt klarte aa gaa over, men som vietnameserne saa lett kjoerer motorsykkel over...
Anna danser med barna..
Sovesalen...
Klasserommet paa barnehjemmet..
Skolekjoekkenet..
Helt umulig aa ikke bli glad i disse barna ved foerste oeyekast!
Ganske villt aa fyre opp i crazy house!
Flott posering i galskapens hus!
En bitteliten smakebit av det helt ville huset!
Flott utsikt...
Aaaaaaa, levva livet! Karaoke for alle penga!!
Anna kappspringer med motorsyklene oppover dalen...
Ingen hindring med litt regnvaer paa turen!!
Her i Asia fraktes det aller, aller meste paa motorsykkel!!!
Drikking av vietnamesisk te for foerste gang med vaare kjekkaser av motordudes!!
Aa her skal det spises vaarruller!! Aa vi ruller og vi ruller...
Vaar gode venn, som vi ikke aner hva heter...
Hu hei hur det gaar!
Aa var jeg en sangfugl som fuglen paa kvist....
Karaoke og oel skaper liv gitt!!
Lene klarer lett aa sitte som vietnameserne!
Klager ikke paa frukta her.. Nam, nam, slurp, slurp!!!
Klager ikke paa frukta her.. Nam, nam, slurp, slurp!!!
Dak Lak- toerking av ris..
Elefant i minoritetslandsby...
Anna i minoritetslandsby..
Etter aa ha klatrer opp mange trappetrinn for aa faa fantastisk utsikt over fjell og dal..
Dansing rundt en minoritetsdevice-musikk, sang og glede! Hurra!
Nydelige barn i Chicken Farm:)
Ingen vits i aa sette ned farten med bare noen faa boeffler i veien..
Ved Bao Dais bord.. Var det ikke naa det var moetetid??
Lene underholder ambassadoerer, kongelige og presidenter! Anna er mektig imponert!
Anna gir blanke i sperringa og ruller seg bedagelig rundt i kongens seng...
Sommerfuggellarver som lager silke... Lekkert!
Waterfall!!!
Paa vei inn til Danang...
HALONG BAY
Kom til Hanoi kl.fire om morgenen og satte i gang leteaksjonen etter et reisebyraa for aa komme oss videre til Halong Bay. Traff en trivelig vietnamesisk skrue som booket tur til oss samme dag. Etter fire timer i bil hoppet en samling av koreanere, kanadiere, fire pripne berter fra chile, en pensjonert tsjekkoslovaker og to supermodeller fra Norge, over i sjoeroeverskuta og fikk servert lunsj. Halong Bay var veldig fullpakket da det var helg og ferie for vietnameserne, saa grottebesokene ble heller folksomme. Gikk i koe for aa se paa den neonbelyste hulen med smaatrippende vietnamesere i hoeyhaelte sko foran oss. Sloevet resten av dagen paa baaten foer vi gikk i land paa Cat Ba Islands. Neste dag var vi klare for trekking i jungelen og for aa faa litt stoerre utfording valgte vi aa gjoere dette med flipp-flopper. I tre timer klatret vi opp og ned fjell, Lene mesteparten av tiden uten sko da hennes ble oedelagte men fikk heldigvis laane noen av en snill danske som forbarmet seg over henne. Dro saa tilbake, spillte basse med noen koreanere og syklet rundt paa tandemsykkel til alle andres underholdning. Norske turister paa tur!! Nesta natt tilbringte vi paa baaten og laget et himla leven med koreanerne som var fulle av liv og humor. Ble vekt neste morgen klokka grytidlig aa ble jaga ut i en troett kajakk som vi saa skulle faa padle litt rundt i... Morgenstundt har gull i munn!! Ellers var Halong Bay turen daarlig organisert og lite aa skryte av, bortsett fra at det er fantastisk fint der. Kult aa ha besoekt en plass som kjemper om aa bli det aattende verdens underverk.
Paa vei til en neonbelyst grotte...I bakgrunnen vaare sjoeroeverbaater!
Vaare raae venner fra Korea som var enormt gode i engelsk og som vi derfor hadde veldig intelektuelle og innholdsrike samtaler med...
Man er gal hvis man takker nei til kajakking klokken seks paa morgenen!
Kaptein Sabeltann!!!
Stakkars Anna maa gaa planken...
Baattur-gjengen, paa godt og vondt...
HANOI
Med all respekt for nord-vietnamesere, men HANOI STINKER!! Kanskje vi lar alle vaare daarlige opplevelser spille inn paa oppfatningen vaar av denne kommunistiske hovedstaden, men men...
Her var det sannelig min hatt ikke bare lett og oppholde seg!!!! Fy soeren for et forbaska pakk som styrer rundt her!!! Vi hadde problemer med visumet vaart til Kina og styrte med det i tre dager. Paa forhaand hadde vi ringt ambassaden og faatt hoere at vi bare trengte togbillett til Kina, samt femti penger... Da vi kom dit foerste dagen var det ei sur, snerpete lita asia-toette som moette oss. Hun krevde at vi i tillegg maatte ha en bekreftelse fra et hotell i Kina om at vi skulle bo der, men det var det ingen som ville gi oss!! Selv om de hadde faxmaskin og alt de trengte.....Skal denge de med en straahatt naar vi kommer dit:) Prisen var ogsaa steget til seksti dollar... Etter enormt mye fram og tilbake med diverse kopier, veksling av dong til dollar og nesten utkastelse paa grunn av vaar bruk av (slutty..) singlett, fikk vi endelig innpass til KINA!!
Ellers har kroppen til Lene vaert et kapittel for seg selv.. Fikk en enorm byll i lysken som gjoerde helt enormt vondt! Klarte nesten ikke gaa, fikk feber, sprengte alle grenser for roedfarge og hete rundt saaret og verkende veske pulserte ut i ett kjoer.. Og ellers paa kroppen var det ogsaa fullt av veskende aapne kjoettsaar som sendte stank helt til Kina (kanskje derfor de ikke ville slippe oss inn!!!???) og som kalte inn hele fluenabolaget paa blodfest!! Vi hadde heller ingen rene klaer saa her gikk vi uten truser og bh og fikk nesten halv pris paa mat fordi vi saa ut som fattige uteliggere... Etter samtale med mor-Bjoraa ble heldigvis avgjoerelsen om sykehusbesoek tatt... Takk GUUD for det!! Fikk et helt apotek med salver, smorjer, piller og desinfisering aom skulle gjoere susen. Da legen syntes dette var et underlig og alvorlig tilfelle, fikk Lene adressen hans med oenske om tilbakemelding paa status ved ankomst Norge. Samme dag ordnet det seg heldigvis ogsaa med oppholdstillatelse i Kina, saa siste kvelden var vi superhappy og syntes hele verden smilte mot oss (naar man gir et smil, faar man et smil tilbake, sitat:Anna).
En annen ting var at vi var tomme i pengepongen og sangstemmen ikke akkurat var noe aa skryte av saa vi klarte ikke skaffe oss noen tusinger paa den maaten heller... Saa vi maatte bite i det sure eplet og melde hjem til vaare kjaere om at kontoen maatte fylles opp! I all vaar oppgithet over de stakkars vietnameserene presterte vi aa klikke mentalt (les; hevet ivertfall stemmen..) i en fotobutikk da vi trodde de krevde en million dong (300kr) og ikke hundre-tusen (30kr) som de egentlig hadde sagt... "Lei av aa bli lurt lalalala, lei av aa bli LURT!!!!" Apropo bli lurt; fikk sterke anbefalinger om aa dra paa det populaere water-puppet showet her i byen, noe som ikke viste seg aa vare helt vaar stil. Uten aa vaere for negative, men stygge vietnamesiske dukker som danser i vann med bakgrunnsmusikk som passer best for de doeve, var ikke noe som falt i smak for oss. For aa feire at visumene endelig var i boks, valgte vi aa bruke pengene som vi ikke hadde paa aa hamstre DVD'er som aldri foer (kan tenke vi blir populaere naar vi kommer hjem ja!!).
Etter krangel med hotellresepsjonen, da de ville ha over hundre kroner av oss for klesvask som var skitnere da vi fikk de tilbake enn ved levering og som i tillegg manglet endel av vaare dyrebare klaer, begynte vi ferden mot Kina!!!
Med all respekt for nord-vietnamesere, men HANOI STINKER!! Kanskje vi lar alle vaare daarlige opplevelser spille inn paa oppfatningen vaar av denne kommunistiske hovedstaden, men men...
Her var det sannelig min hatt ikke bare lett og oppholde seg!!!! Fy soeren for et forbaska pakk som styrer rundt her!!! Vi hadde problemer med visumet vaart til Kina og styrte med det i tre dager. Paa forhaand hadde vi ringt ambassaden og faatt hoere at vi bare trengte togbillett til Kina, samt femti penger... Da vi kom dit foerste dagen var det ei sur, snerpete lita asia-toette som moette oss. Hun krevde at vi i tillegg maatte ha en bekreftelse fra et hotell i Kina om at vi skulle bo der, men det var det ingen som ville gi oss!! Selv om de hadde faxmaskin og alt de trengte.....Skal denge de med en straahatt naar vi kommer dit:) Prisen var ogsaa steget til seksti dollar... Etter enormt mye fram og tilbake med diverse kopier, veksling av dong til dollar og nesten utkastelse paa grunn av vaar bruk av (slutty..) singlett, fikk vi endelig innpass til KINA!!
Ellers har kroppen til Lene vaert et kapittel for seg selv.. Fikk en enorm byll i lysken som gjoerde helt enormt vondt! Klarte nesten ikke gaa, fikk feber, sprengte alle grenser for roedfarge og hete rundt saaret og verkende veske pulserte ut i ett kjoer.. Og ellers paa kroppen var det ogsaa fullt av veskende aapne kjoettsaar som sendte stank helt til Kina (kanskje derfor de ikke ville slippe oss inn!!!???) og som kalte inn hele fluenabolaget paa blodfest!! Vi hadde heller ingen rene klaer saa her gikk vi uten truser og bh og fikk nesten halv pris paa mat fordi vi saa ut som fattige uteliggere... Etter samtale med mor-Bjoraa ble heldigvis avgjoerelsen om sykehusbesoek tatt... Takk GUUD for det!! Fikk et helt apotek med salver, smorjer, piller og desinfisering aom skulle gjoere susen. Da legen syntes dette var et underlig og alvorlig tilfelle, fikk Lene adressen hans med oenske om tilbakemelding paa status ved ankomst Norge. Samme dag ordnet det seg heldigvis ogsaa med oppholdstillatelse i Kina, saa siste kvelden var vi superhappy og syntes hele verden smilte mot oss (naar man gir et smil, faar man et smil tilbake, sitat:Anna).
En annen ting var at vi var tomme i pengepongen og sangstemmen ikke akkurat var noe aa skryte av saa vi klarte ikke skaffe oss noen tusinger paa den maaten heller... Saa vi maatte bite i det sure eplet og melde hjem til vaare kjaere om at kontoen maatte fylles opp! I all vaar oppgithet over de stakkars vietnameserene presterte vi aa klikke mentalt (les; hevet ivertfall stemmen..) i en fotobutikk da vi trodde de krevde en million dong (300kr) og ikke hundre-tusen (30kr) som de egentlig hadde sagt... "Lei av aa bli lurt lalalala, lei av aa bli LURT!!!!" Apropo bli lurt; fikk sterke anbefalinger om aa dra paa det populaere water-puppet showet her i byen, noe som ikke viste seg aa vare helt vaar stil. Uten aa vaere for negative, men stygge vietnamesiske dukker som danser i vann med bakgrunnsmusikk som passer best for de doeve, var ikke noe som falt i smak for oss. For aa feire at visumene endelig var i boks, valgte vi aa bruke pengene som vi ikke hadde paa aa hamstre DVD'er som aldri foer (kan tenke vi blir populaere naar vi kommer hjem ja!!).
Etter krangel med hotellresepsjonen, da de ville ha over hundre kroner av oss for klesvask som var skitnere da vi fikk de tilbake enn ved levering og som i tillegg manglet endel av vaare dyrebare klaer, begynte vi ferden mot Kina!!!
Paa vei over til Ambassaden... Skal ikke vaere lett det heller!!!!
Vi skal ikke skryte paa oss at vi elsker Hanoi....og ivertfall ikke den kinesiske ambassaden!
Vi skal ikke skryte paa oss at vi elsker Hanoi....og ivertfall ikke den kinesiske ambassaden!
Men litt kaker hjelper alltid....
Anna proever hjelmer til motorsykler!!! Her er det mange muligheter...
Det vi fikk se av Hanoi bortsett fra Ambassaden....
...ja aa saa fikk vi jo sett sykehuset ogsaa da...
Oss to med et lysopplegg i Hanoi...
Aa endelig fikk ambassaden fingeren ut saa naa er visumet i boks!!!! Kina, her kommer vi!!!
1 kommentar:
Takk for mail idag, betryggende ætte meldinga på radio om katastrofe og jordskjelv sør i Kina, veit itt kor hæn, men va ittj sekker på om dåkk hadd kommi t Bejing. Kan dåkk send mail om akkurat ankomst Gardemoen eller ihvertfall ca.!!Hatt flott vær i helga med sol og varmt men her va d 5 grader. Ska ta me klea herifra og snakk me Veroncia før vi kjøre sørover torsdag 15. Glede oss kjæmpemy t å få dåkk heim t Norge!!
Klæm mamma Kristin
Legg inn en kommentar