LAOS!!

Fra Chang Mai tok vi minibuss opp til grensa Chang Khong hvor vi overnattet en natt foer vi krysset Mekong River og fredelig kunne komme inn i Laos (og det uten aa bli stoppet i narko-kontroll.. Phu!). Paa den to dager lange slow-boat- turen fra grensa ned til Pak Beng og videre til Luang Prabang ble vi kjent med 9 fantastiske mennesker som vi skulle knytte sterke baand med paa ferden gjennom Laos. Slow-boat-turen var slow, men innmari trivelig med live gitar-musikk fra en ung fremadstormende amerikansk musiker, innoeving av de viktigste Láos-setningene, bekjentskap med den lokale whisky og oel, hengekoeyekos, ivrige samtaler og masse annet moro. Mekong River er svaer!!!


LUANG PRABANG
Med en flokk paa elleve personer var det lett aa faa billig rom her. Utrolig koslig liten by med gammel fransk arkitektur, buddhist- templer og fantastisk natur. Tiden i Luang Prabang gikk med til litt shopping i det lokale markedet, inntak av turens mést fantastiske fiskemaaltid, vandring rundt i byen, bading i elva med lokale kids, leking med apekatt (som bare likte gutter og vi derfor maatte holde oss unna), knytting av vennskapsbaand med gruppa (travelling-familien vaar), sinnsykt enormt fantastisk fossefall med slynger, stuping og anna moro som nesten endte med at Anna nesten smashet hodet sitt mot et tre, og oedelegging av fishermanspants for n't gang.



VANG VIEN
Gruppa vaar tok minibuss videre til Vang Vien siste dagen i mars. Pâ den seks timer lange turen fikk vi se Laos nydelige fjellandskap med smaa primitive landsbyer innimellom. Vi ble litt sentimentale paa denne turen da Hellbillies og Vamp brakte fram minner om tiden i Trondheim og tanken paa at en epoke er forbi... Sukk... Jenter!! Vi forelsket oss i Vang Vien foerste kvelden og kvelden ble toppet da vi moette Mads Larsen som utrolig nok har bodd i samme leilighet som oss i nonnegata. Alt stenger tidlig i Laos, men her toeyer de grensene litt og har aapent til ville tider som elleve/tolv. Heldigvis har de en shabby bar hvor alle gaar naar alle andre barer stenger. Ble godt kjent der i loepet av oppholdet. Den paabegynte romansen mellom Lênê og kanadiske Wess stod i full blomst down by the riverside hvor vi bodde i bungalows, og hunken tok med Lene rundt pâ mopedferd rundt omkring paa landsbygda for aa utforske grotter i alle mulige stoerrelser. Mens Lene koste seg i hengekoeya, gikk Anna paa fest og feiret at naa var det endelig billig dop aa faa! Neida, men for den narkotiasugne er Vang Vien paradis paa jord. Her kan du faa mushroom-shake, opium-te, weed-shake og alt annet du enn skulle ha lýst paa. Staar til og med paa menykartene (happy-pizza, happy shake and fun all night).


TUBING! Dette er det store trekkplasteret paa dette sted:) Betaler 20kr for â bli fraktet 3km opp i elva med en tube og noen penger i lomma. Sâ hopper vi ut i elva og flyter sakte men sikkert ned ei elv full av barer, slynger, musikk, dansing, volleyball, karaoke og feststemte mennesker. Verdens beste fest paa vann! Anna var litt uheldig... Skulle sâ klart toeffe seg i den hoeyeste slynga og det endte med et realt magaplask, ingen púst og fare for fullstendig lammelse. Heldigvis kan Anna fremdeles gaa!! Hadde en fantastisk dag paa elven og la os i ro og mak uten anelse om at noe fryktelig skulle skje paa natten..........uaaaaaaaa!!!!!!


Vaaknet neste dag, satte paa deilig morgenmusikk, tuslet inn i dusjen og syntes livet var et vakkert maleri (selv saa uinteressert vi er i kunst...). I et gisp (som hoertes ut som dette: haaaoooaaaa) oppdaget Lene at den ellers sâ stappfulle lommeboken hennes vâr fullstendig tom! Anna og Ella (umbrella) lo med trillende latter og syntes at Lene virka foill og snakka toill. Men sjokket kom som et susende slag i magen ( som allerede var saar hos Anna) da vi oppdaget at Anna ogsaa manglet litt penger, begge kameraene vaare var som sunket i jorden og Ellas deilige party I-pod var sporloest borte! Taarene trillet og livet var plutselig et smertehelvete uten like ( for aa ta litt hardt i, men dog..)! Viste seg (etter mye krangling med personalet) at en turist hadde vaert inne pâ rommet vaart méns vi laa og sov bak lukkede doerer (som var laast!). Glad for aa (forhaapentligvis) ha en god forsikring i ryggen flyttet vi, med hele vaar Laos-familie, fra gjestehuset i stor protest. Brukte de neste tre dagene, kun avbrutt av litt tubing og love, paa aa proeve aa fikse politirapport hó det lokale politi som heller ville sjenke os oel, whiskey og buffalo-skin. Skikkelig profesjonelt (for de mer interesserte kan politirappoerten hentes paa tourist police-office i Vang Vien.. Hvis ikke arket er brukt til dopapir...Nei vent litt, det brukes jo langfingeren til.. Maa vaere snytepapir da.. Nei vent litt, det gjoer vi bare i haanda.. Tufsete hygiene her..)!


Saa dere ikke skal tro at all tiden ble bedrevet til politietterforskning og festing, maa det ogsaa legges til at vi besoekte nydelige lagooner, sjonglering, bading i elva, avslapping i hengekoeyene, kjoering pâ môtorsykkel og kvalitetstid med verdens beste reisegjeng...


VIENTIENNE
For â komme hit valgte vi aa padle i kajakk fra Vang Vien.. Vi, Ella, Wess, Anders og Áske (to danske drenge) suste ned stryk etter stryk (var egentlig bare ett men vi liker âa tenke det var enormt utfordrende!). Etter en knallhard halvtime stoppet vi for â spise nydelig lunsj og kaste oss ut med hjelm og redningsvest ut i store stygge elvestryket.. Etter en halv dag i elva med dvasking, skvulping, bading, hopping fra berg og knallharde konkurranser, hoppet vi inn i minibuss som tok oss med det siste stykket til Vientienne. Der ble det reunion med resten av familien og feiring av bursdag med bowling. Kvelden ble avsluttet med et brak da vi oppdaget at vi var utelaast fra gjestehuset. Vaare fantastiske venner viste fram en litt mer amper side av seg selv og forsoekte â hamre inn doera. Anna laa med daarlig mage og ventet paa at alle skulle bli venner igjen, mens Lene traadde til og maatte roe ned de to rivaliserende partene som blant annet brukte gunner og trusel om gateslagsmaal i skikkelig gangsta-stil som avskrekkingsmanoever (vart skraemt ja!). Med livet i behold og politirapporten endelig i haanden, dro vi videre til Four Thousand Islands.


FOUR THOUSANDS ÍSLANDS (DON DET)
Verdens mest fantastiske sovebuss fraktet vâare smekre kropper hit. Don Det er en av mange smaa oeyer i elvedeltaet til Mekong River. Her fant vi oss overnatting for 10kr per pers like ved elva med en hengekoye til hver paa balkongen! Her var det utrolig varmt (da toerketida er paa det verste), og da passet det jo veldig bra at stroemmen bare er tilstede fra klokken seks til ti paa kvelden og rommene er vifteloese... Svetten rant konstant, og nettene var klamme og oftest soevnloese. Det foeltes som aa vaere paa leirskole da politiet var ute aa patruljerte klokken ti, for aa paase at alle var paa vei til sengs... Litt spenning ble det da vi til tider snek oss ut, trosset loven og svelgte kalde Beer Lao med andre bacpackere paa Paradise bar. Vi holdt ut med varmen i over ei uke og fikk ei perfekt avslutning paa oppholdet i Laos:)

Ellers var vi paa sykkeltur til vannfall og strand, proevde fiskelykken i elva (uten napp!), slappet av i hengekoeyene mellom de sykt lange joggeturene vaare, laerte aa lage bambusweed-bong av weed-gutta, innhalering av indisk mat, oreo og pringels og lokal bakst (mmnamm... eplekake, sjokoladekake, gulrotkake og kanelboller!!), speiding etter skjeldne delfiner( som vi bare saa paa kilometers avstand-ikke akkurat Flipper!), hengekoeye-konstruering til apekatt, beundring av den fineste solnedgangen ever, bading i skitten Mekong River som hadde null avkjoelende effekt, romantisk stemning med stearinlys om kveldene, spising av omelett og baguett hver morgen, happy Laos New Year med vannspruting og doeddrukne lokale helter og padling i haaploese trekanoer som bare gikk i sirkel og som valgte aa synke saa lokale helter maatte tilkalles i kano-redningsaksjonen med tau og garn.

Taarevaate satt vi to igjen, ensom og forlatte, i hengekoeya paa verandaen som foer hadde vaert fyllt med latter og sang, da vaare venner sviktet oss til fordel for Kambodsja.. Utrolig trist aa skilles fra disse folka som har fulgt oss gjennom hele Laos... Forever in our hearts<3
Med et sug av savn og med tungt hjerte forlot vi Don Det den 16.april med retning Vietnam...