Doskilt i Kambodsja:)
SIEM REAP
Angkor Wat i soloppgang..
Ankor Wat og en deilig skatt..
Wat Phnom
Etter en liten pitstop i Bangkok paa en natt forlot vi Thailands flotte strender og satte kursen mot Kambodsja. Med en gang vi krysset grensen over til Poipet merket vi at dette var noe helt annet enn Thailand. Fattigdom, soeppel, grusveier og tiggere var noe av det som moette oss. Paa humpete rock-and-roll-vei satte vi oss inn i en stappfull liten buss der vi saa vidt fikk trykt de lange store kroppene vaares inn i et sete. Med null aircondition og kambodsjansk musikk for full rulle ble det en lang tur til Siem Reap. Trafikken i Kambodsja slaar alt. Her kjoerer folk litt paa hoeyre og litt paa venstre, alt etter som hvor de finner et hull aa putte motorsykkelen eller bilen sin. Tuta og gasspedalen er de mest brukte instrumentene, giring er ikke saa noeye og folk bremser bare en tidel foer det smeller. Et under at vi fremdeles lever!
Fant oss et hotellrom og fikk oss en god natt soevn foer vi skulle innta Angkor Wats enorme byggverk. Med 3-dagerspass fikk vi sett alt av ett av de sju verdensunderverker. Utrolig flott, men er ogsaa begrenset hvor lenge man klarer aa holde interessen oppe for stein...:)
Tuk-tuk sjaafoeren vaares tok meget godt vare paa oss under oppholdet, tror ikke det er mye vi har gaatt glipp av her! Var blant annet paa baatur i Tonle Sap, den storste innsjoen i Kambodsja. Her er det vietnamesisk flytende landsby (se bilder). Helt utrolig hvordan de har klart aa bygget opp hus, skoler, basketballbane, restauranter osv. paa noen flytende bambusstenger. Her var det mye fattigdom og tigging, som tok vekk oppmerksomheten fra den flotte solnedgangen. Var selvfoelgelig paa alle mulige markeder, men vi gikk ikke amok her. Besoekte krigsmuseum, noe som ble en sterk oppplevelse ettersom guiden hadde en fael livshistorie grunnet Roede Khmer. Han mistet hele familien sin i krigen, kona ble drept av landmine saa sent som i 2004, hadde amputert bein, flere kulehull og splinter i huden etter landminer som vi fikk kjenne paa. Var paa shooting- ranch som laa i en militaerleir. Fikk her prove oss paa helautomat, da siktet var skeivt og ammunisjonen var fra forrige istid ble det null treff, men arti lell. Besoekte barnehjem der vi fikk gleden av aa levere ut skolesaker og godis, til vill jubel! Fikk i tillegg lakkert neglene vaare i de mest grelle farger av noen av barna. Var paa buffet med show i form av den tradisjonelle Khmer-dansen, noe som ikke fristet til gjentagelse akkurat:) Besoek hjemme hos guiden vaar der vi fikk servert virkelig khmer-mat og lekt med de nydelige barna hans. Guiden vaar var som alle andre Khmerer helt utrolig. Folkene her hilser alltid med et stort smil, vinker og roper paa oss, og alle er veldig interesserte i aa bli kjent med oss for aa blant annet bli bedre i engelsk.
Fant oss et hotellrom og fikk oss en god natt soevn foer vi skulle innta Angkor Wats enorme byggverk. Med 3-dagerspass fikk vi sett alt av ett av de sju verdensunderverker. Utrolig flott, men er ogsaa begrenset hvor lenge man klarer aa holde interessen oppe for stein...:)
Tuk-tuk sjaafoeren vaares tok meget godt vare paa oss under oppholdet, tror ikke det er mye vi har gaatt glipp av her! Var blant annet paa baatur i Tonle Sap, den storste innsjoen i Kambodsja. Her er det vietnamesisk flytende landsby (se bilder). Helt utrolig hvordan de har klart aa bygget opp hus, skoler, basketballbane, restauranter osv. paa noen flytende bambusstenger. Her var det mye fattigdom og tigging, som tok vekk oppmerksomheten fra den flotte solnedgangen. Var selvfoelgelig paa alle mulige markeder, men vi gikk ikke amok her. Besoekte krigsmuseum, noe som ble en sterk oppplevelse ettersom guiden hadde en fael livshistorie grunnet Roede Khmer. Han mistet hele familien sin i krigen, kona ble drept av landmine saa sent som i 2004, hadde amputert bein, flere kulehull og splinter i huden etter landminer som vi fikk kjenne paa. Var paa shooting- ranch som laa i en militaerleir. Fikk her prove oss paa helautomat, da siktet var skeivt og ammunisjonen var fra forrige istid ble det null treff, men arti lell. Besoekte barnehjem der vi fikk gleden av aa levere ut skolesaker og godis, til vill jubel! Fikk i tillegg lakkert neglene vaare i de mest grelle farger av noen av barna. Var paa buffet med show i form av den tradisjonelle Khmer-dansen, noe som ikke fristet til gjentagelse akkurat:) Besoek hjemme hos guiden vaar der vi fikk servert virkelig khmer-mat og lekt med de nydelige barna hans. Guiden vaar var som alle andre Khmerer helt utrolig. Folkene her hilser alltid med et stort smil, vinker og roper paa oss, og alle er veldig interesserte i aa bli kjent med oss for aa blant annet bli bedre i engelsk.
De hodeloese har fatt hoder igjen... Litt smaa men..
Tre
Enda et tre med noe rart inni..
Barn i Vietnamlandsby
Flere barn i Vietnamlandsby... Veldig smaa saadan..
Skipper Anna! Laett!
Slangebarn paa tre aar.. Ingen problem!
Slangedame paa 24 ar.. Litt mere problem..
Slangedame paa 25 aar... Katastrofe!
Vietnamlandsby i vann..
Japse i solnedgang..
Paa barnehjem og faar stelt neglene vaares..
Aaaaaa, naa ble du fin Anna!
Paa shooting ranch der vi imponerte stort!
Tenkte vi skulle kjope oss noen nye kjoepe oss noen nye kjoler!:)
BATTAMBANG
Turen til Battambang fortjener et lite avsnitt.. Stod opp kl fem og ble hentet av maxitaxi med elleve seter og 17 folk inni. Paa Tonle Sap stod "speed-baaten" og ventet paa oss. Vi var lovt en luksusbaat, men det som moette oss var en longtailbaat i Khmer-stil med rusten motor og enormt lite plass. Etter 30 min sviktet motoren og vi drev i land. Men etter mye triksing og mekking kom vi oss videre paa ferden. I fullstappa baat og vonde seter kjoerte vi forbi landsby etter landsby langs elva. Paa en flytende "restaurant" fikk vi proevd provisorisk toalett med bare et hull ned i elva. Ikke rart det er mye fisk i elva! Etter som det er toerrsesong maate vi ta truck den siste biten. Ca 40 folk ble stappet oppi tre biler og vi kom oss paa et lasteplan med 17 andre. Paa elendig vei klarte sjaafoeren mirakuloest aa manoevrere seg forbi stoerre og stoerre humpler. Oppskrapt av kratt langs veien og roede av stoev stoppet vi og fikk en etterlengtet slurk med vann av neon boender. Ble saa fraktet medminibuss til hotel Chhaya og sloknet tidlig paa kvelden.
Med vaare to sjaafoerer, Mr. Nokia og Reed, fikk vi sett det som var paa den ene dagen vi hadde her. Saa paa templer, besoekte Killing Cave- en grotte de kastet folk ned i under krigen, masse hodeskaller ga oss et inntrykk av hva som hadde hendt der-, kjoerte bamboo-train- som er en simpel bambusplattformmed mopedmotor som frakter all verden ting langs det ene jernbanesporet som gaar fra Battambang og ut paa landsbygda. Moette flere motgaaende som maatte loefte sine lass av toget, flaks for oss hadde vi en familie med fire kyr paa toget bak oss.
Paa kvelden tok vaare to sjaafoerer oss med saa vi fikk opplevde ekte kambodsjansk mat og kultur. Etter inntak av frosk hoppet vi senere rundt paa dansegulvet paa en lokal karaokebar. Etter en trivelig kveld ble vi stoppet av en politimann som ikke ville la oss ga foer vi hadde tatt ett glass oel med han. Da det var lett aa se at denne mannen hadde mye makt, fant vi ut vi maatte bli med inn igjen for aa unnga braak. Satt rundt et bord med poilitmannen og hans ti undersaatter, den ene mer slesk enn den andre. Styrtet oelen og fikk da lov til aa gaa etter mye bukking og takking. Snakker vi korrupt!?!!
Paa Bambootrain fraktes alt....!
Til og med dyr...
Barn av regnbuen..
Buddha, Lene og guiden Pen!
Kjoept oss like singleter for aa imponere gutta! Lamt!
Mr. Nokia og Reed tar oss med paa oppdagelsesferd..
PHNOM PEHN
Etter nok en busstur med kambodsjans karaoke, begynte vi aa foele oss forsynt med det. Forsynt ble vi ogsaa av aa ha femti Khmerer som sitter og hoster, harker, spytter, kaster soeppel paa gulvet, roper, ler og smatter. Men som sagt tidligere: Folkene er utrolig hyggelige!
Vel framme i Phnom Pehn fant vi oss et gjestehus ved innsjoen. Her er det ikke maate paa hva man blir tilbudt paa gata: hasj, marihuana, cannabis, extacy, valium og selvfoelgelig tuk-tuk! I tillegg vandrer folk rundt i pysjamas og hoeyhaelte sko, som om det er siste moten. Hele Phnom Pehn er et enormt pysj-party!
Foerste dagen var vi paa Killing Field og S-21, en skole som ble brukt som torturfengsel under Roede Khmer. Felte en del taarer og saa med skrekk og gru paa alt det grusomme som skjedde for bare tredve aar tilbake. Her gikk vi med konstante krigstanker og klump i halsen da vi i tillegg leste boeker og saa film om krigen.
Saa enda flere templer og Buddha-statuer, vandret paa markeder og fikk himmelsk massasje paa Seeing Hands- blinde massoerer. Her vandrer fattigdom og rikdom side om side, med Royal Palace sine enorme bygninger i gull som vi iakttok med forrakt (sterk ordbruk!) og smaa barn uten verken klaer, mat eller hjem som vandrer rundt og proever aa skaffe seg noen lusne smaapenger til en liten skillingsbolle/risbolle. Tok tuk-tuk til Mekong Island som, tro det eller ei, ligger ute i Mekong River! Denne elven, som renner saa sirlig langs Kambodsjas rismarker og slingrer seg frem langs dette landets landsbyer, er Kambodsjas lengste og mest flytende elv (Per Gunnar Slaattsveen, NRK Oestlandet). Dette er Phnom Pehn-folkenes ferieparadis, hvor de i skittent vann plasker rundt med alle klaerne paa, spiser halvraa kylling og kaster soeppel der det er en ledig flekk, som seg hoer og boer. Hoeflige som vi er spiste vi baade kyllingen og badet med alle klaerne paa foer vi tok turen hjem igjen.
Siste dagen i Pohnom Pehn tok vi de slappe musklene vaare fatt og ville utforske byen paa egen haand. Toeffe i kjeften var vi saa enige i at denne byen var da ikke saa veldig stor, og at kart var en helt unoedvendig ingrediens i veksa vaar. Tok Stein-saks-papir i hver rundkjoering og kryss, ganske sikre paa at vi hadde funnet den rette veien. Da vi hadde gaatt langt og lengre og lengre enn langt og solen hadde gaatt ned bak de sju blaaner og Askeladden hadde gitt seg med dagens askearbeid, var Lene og Anna fortsatt paa vandring i den "lille" byen og fantaserte om aa faa sjumilssteg slik at vi prinsesser kunne komme oss tilbake til kongeriket og legge oss ned uten aa kjenne erta. Plutselig kom det en mopedkjoerer kjoerende inn i Asbjoernsens og Moes verden og plukket disse to slitne kroppene opp og kjoerte oss den ENORMT lange veien tilbake til trygge omgivelser. Med brask og bram ble hjemkomsten feiret og saa levde vi lykkelig resten av den dagen. Snipp Snapp Snute, saa var eventyret om Phnom Pehn ute!
Etter nok en busstur med kambodsjans karaoke, begynte vi aa foele oss forsynt med det. Forsynt ble vi ogsaa av aa ha femti Khmerer som sitter og hoster, harker, spytter, kaster soeppel paa gulvet, roper, ler og smatter. Men som sagt tidligere: Folkene er utrolig hyggelige!
Vel framme i Phnom Pehn fant vi oss et gjestehus ved innsjoen. Her er det ikke maate paa hva man blir tilbudt paa gata: hasj, marihuana, cannabis, extacy, valium og selvfoelgelig tuk-tuk! I tillegg vandrer folk rundt i pysjamas og hoeyhaelte sko, som om det er siste moten. Hele Phnom Pehn er et enormt pysj-party!
Foerste dagen var vi paa Killing Field og S-21, en skole som ble brukt som torturfengsel under Roede Khmer. Felte en del taarer og saa med skrekk og gru paa alt det grusomme som skjedde for bare tredve aar tilbake. Her gikk vi med konstante krigstanker og klump i halsen da vi i tillegg leste boeker og saa film om krigen.
Saa enda flere templer og Buddha-statuer, vandret paa markeder og fikk himmelsk massasje paa Seeing Hands- blinde massoerer. Her vandrer fattigdom og rikdom side om side, med Royal Palace sine enorme bygninger i gull som vi iakttok med forrakt (sterk ordbruk!) og smaa barn uten verken klaer, mat eller hjem som vandrer rundt og proever aa skaffe seg noen lusne smaapenger til en liten skillingsbolle/risbolle. Tok tuk-tuk til Mekong Island som, tro det eller ei, ligger ute i Mekong River! Denne elven, som renner saa sirlig langs Kambodsjas rismarker og slingrer seg frem langs dette landets landsbyer, er Kambodsjas lengste og mest flytende elv (Per Gunnar Slaattsveen, NRK Oestlandet). Dette er Phnom Pehn-folkenes ferieparadis, hvor de i skittent vann plasker rundt med alle klaerne paa, spiser halvraa kylling og kaster soeppel der det er en ledig flekk, som seg hoer og boer. Hoeflige som vi er spiste vi baade kyllingen og badet med alle klaerne paa foer vi tok turen hjem igjen.
Siste dagen i Pohnom Pehn tok vi de slappe musklene vaare fatt og ville utforske byen paa egen haand. Toeffe i kjeften var vi saa enige i at denne byen var da ikke saa veldig stor, og at kart var en helt unoedvendig ingrediens i veksa vaar. Tok Stein-saks-papir i hver rundkjoering og kryss, ganske sikre paa at vi hadde funnet den rette veien. Da vi hadde gaatt langt og lengre og lengre enn langt og solen hadde gaatt ned bak de sju blaaner og Askeladden hadde gitt seg med dagens askearbeid, var Lene og Anna fortsatt paa vandring i den "lille" byen og fantaserte om aa faa sjumilssteg slik at vi prinsesser kunne komme oss tilbake til kongeriket og legge oss ned uten aa kjenne erta. Plutselig kom det en mopedkjoerer kjoerende inn i Asbjoernsens og Moes verden og plukket disse to slitne kroppene opp og kjoerte oss den ENORMT lange veien tilbake til trygge omgivelser. Med brask og bram ble hjemkomsten feiret og saa levde vi lykkelig resten av den dagen. Snipp Snapp Snute, saa var eventyret om Phnom Pehn ute!
Killing Field... Massegraver og tre brukt til ulike torturmetoder..
Killing Field.. Minnesmerke..
S-21.. Torturrom..
Bilder av folk som doede her under Khmer Rouge..
Bading i Mekong River! Rent og fint vann..
SIHANOUKVILLE
Back to the beach sisters!! Som strandede hvaler ble vi lliggende paa stranda store deler av oppholdet, kort avbrutt av en sykkeltur med null gear, oedelagte bremser, knaerne oppi hakehoeyde og punktert dekk. Men trening var det! Paa stranden fikk vi ikke ett sekund ro da barn og gamle flokker seg rundt oss for aa: selge all mulig mat og frukt, fjerne lort mellom taerne vaares, manikyr og pedikyr, fjerner haar alle steder paa kroppen ved hjelp av traader (sjekker under armene vaares for aa se hvordan vi ligger an) og ikke minst massasje (eller smaatafsing som det er her i Kambodsja). Slo paa stortromma med haarbleking for aa faa bort den stygge etterveksten og i haap om at brunfargen skulle komme bedre til syne. Resultatet ble: Lene fikk en heller blass farge, Anna klippet bort halve haarmanken i haap om at etterveksten, som fortsatt var der, skulle gaa vekk. Hvem trenger frisoerer naar man har foerstehjelpssaks og mote- peiling!?! Var ogsaa paa baattur med 30 backpackere som stort sett bestod av nordmenn og svensker. Kjempetrivelig paa stranda oom kveldene, fant vaar favorittbar hvor vi hang samen med vaar nye svenske venninne paa 44 aar- det var et spreekt stykke kjoett gitt:)!!! Kanskje var det lengselen etter mamma som slo inn??! (Neida, vi digger deg Simone!)
Her parkerer 43- aaringen stakkars Anna med punktert sykkel..
Baattur! Litt vel overfyllt, men vi likar det intimt!
Kaos paa brygge pa vei til KoChang..
Peace out! God paaske alle sammen!
7 kommentarer:
Kjempeblogg!!! Dette har dere virkelig jobbet og brukt mye tid paa! Keep up the good work! We love you!
Hei hei :) Moro å lese altså! Flinke dere er!! Ekstra gøy når bildene kommer. Vi var nå hele familien++ på skitur i går da, over 1 meter med nysnø på Tikve, akkurat som bomull, knall blå himmel og steikende sol - NYDELIG! Så vi har det ikke så værst her heller ;) Lykke til videre dere to. Blir godt å få deg hjem igjen Lene. Klem fra Siri søster.
Shit! Sterke opplevelser på barnehjem og torturplass..snaisne dåkk e med lige stripete-wannabe-lacost-singletter då..hihi..eg ler litt av dåkk, herlige som få..;)
Nå e det mindre enn halvparten av tiden t dåkk komme hjem igjen, og eg lige det! la tiden gå foooort fort fort! men dåkk må kosa dåkk videre, så ska eg sørga for at solå skinne her hjemma når dåkk sette foten på norsk jord igjen:)
cHei
Dette var veldig interessant lesning. Artig å høre hva dere driver med, det er jammen litt av hvert. Dere opplever mye og jeg ser frem til å få deg hjem her på silebjaa for å høre mere og for å vite at dere er trygt tilbake til Norge. Du er ofte i mine b----, Lene.Stor klem fra mor.
Hei! Pluss 5gr på stua da vi kom hjem fra Hardangervidda seint i ettermiddag så pappa og jeg sitter med ullgensere og pledd i sofaen og leser gamle Trønderaviser og planlegger innkjøp av varmepumpe på neste lønning! Godt at iallefall en i familien har det godt og varmt.Mange flotte bilder også denne gangen, spesielt det med Lene og "kvelerslangen". Gratulerer med nye singletter og god tur videre til Laos Vietnam og Kina. Klem fra mamma Kristin
Hei :) himla morro å lese å se på bilder asså! Dykke æ heldige som æ der ute å fær opplevd d! KOnge bilde å dæg Lene mæ slangen, virka som du storkoste dæg ;)
Nå sidde æg aleine hæime, dei andre æ på jobb å skule, så kjede mæg enkli litt! men ska tbake t Borgen ijen ikveld då!
Kos dykke mye viar! Stå på(Y)
Stor klem frå minste søstra Nina!
Kom tilfeldigvis over denne bloggen. Dere har jammen hatt en fantastik reise! Hyggelig å lese om deres opplevelser spesielt i Kambodsja. Bodde faktisk i landet da dere var på besøk. Flytter tilbake i August. Har startet skole for norske studenter som skal studere Reiselivsledelse. Gleder meg til å introdusere landet for enda flere Nordmenn! Kom gjerne på besøk igjen :)
Katrine Solhaug
Legg inn en kommentar